Av og til skjer det at ukene blir et uformelig troll av for mange to-dos på en alt for liten lapp. Da kan jeg føle at det egentlige problemet er at det er for få timer i døgnet, tida strekker ikke til. Og noen ganger er det sånn – for mye å gjøre.
Andre ganger kan det være snakk om ressursbruk og prioriteringer.
Hva er egentlig det viktigste?

I dag er Verdensdagen for psykisk helse, og årets tema handler om hvordan vi bruker tida vår. Et flott tema og fin mulighet til å reflektere litt rundt hva vi gjør og tenker i perioder man ikke har tid til en kaffe, tid til å kjenne på hvordan man egentlig har det og tid til å ringe en venn.

Et sted leste jeg at tida er den viktigste valutaen. Og jeg er enig. Særlig i periodene når to-dos og huskelapper kryr. Men hva med dem som føler at de har for mye tid?
For mange timer i døgnet som gjerne skulle veksles inn i opplevelser, samtaler eller noe. En valuta er jo ikke mye verdt om den ikke kan brukes…

På samme måte som tida er noe vi alle har, er vi alle sammen også en slags bank. En bank av glede, vennskap, av medmenneskelighet, et blikk, et hei eller et klapp på skuldra. Det koster kanskje noe å gi i minutter eller timer, men rentene av et rausere samfunn og felles glede er verdt så mye mer!

 

Anonymt innsendt hemmelighet, illustrasjon: norskehemmeligheter.no

 

Anonymt innsendt hemmelighet, illustrasjon: norskehemmeligheter.no

 

Anonymt innsendt hemmelighet, illustrert av Elise Sofie Østby