Dette er et betalt samarbeid

Norske Hemmeligheter samarbeider denne høsten med Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Oslo hvor vi samler inn hemmeligheter fra personer utsatt for overgrep og deres pårørende. Målet for dette samarbeidet er å spre kunnskap om incest, seksuelle overgrep og seksuell trakassering, og tydelig vise hvilke hjelpetilbud som finnes til utsatte og pårørende.  

Tidligere har vi skrevet om hvilken betydning dette prosjektet har for både SMIOS Oslo og for utsatte. Her i denne bloggposten vil vi utdype rundt hjelpetilbud og omfang av overgrep i Norge. 

Du kan fortsatt sende inn din hemmelighet her.

 

 

 

Hvor kan du søke hjelp eller informasjon?

Det finnes flere ulike steder man som utsatt eller pårørende kan søke hjelp, støtte og informasjon rundt om i landet. Det finnes minst ett incestsenter i hvert fylke – i Oslo finnes det to, SMISO Oslo og Dixi – Ressurssenter mot voldtekt. Forskjellen på disse to sentrene går ut på at SMISO Oslo tilbyr hjelp til alle som har opplevd overgrep i barndommen av en tillitsperson, og Dixi tilbyr hjelp til alle som har opplevd overgrep i voksen alder. Begge sentrene tilbyr også hjelp til pårørende. De er åpne alle ukedager. I de fylkene hvor det finnes kun ett incestsenter, tilbyr vanligvis senteret hjelp til begge gruppene. 

Du finner full oversikt over alle landets hjelpetilbud HER.

De fleste incestsentre i Norge opprettholder gode, informative nettsider hvor du kan skaffe deg informasjon om hjelpetilbud og om tematikken generelt. Du finner også nyttig informasjon om hvordan en anmeldelsesprosess fungerer, hvordan man kan søke voldsoffererstatning, og hva du bør gjøre hvis du mistenker at noen blir utsatt for overgrep. 

Du kan lese utdypende om incest, seksuelle overgrep og vold HER. 

Det finnes også et eget senter for overgreps- og voldsutsatte menn i Oslo, REFORM, og ulike sentre som spesialiserer seg på å hjelpe utsatte barn og ungdom, blant annet Stine Sofie Senteret i Grimstad. 

Utenom incest- og støttesentrene finnes det en rekke andre tilbud til utsatte og pårørende. Her er det spesielt viktig å vite om politiet, barnevernet og Statens Barnehus. Statens Barnehus er tilbud til barn eller mennesker med funksjonshemninger som har blitt utsatt for overgrep, som man mistenker har blitt utsatt eller som har vitnet et overgrep. Barnehusene finnes i de fleste store byer. 

Man kan også oppsøke helsestasjoner eller helsesøstre/brødre på skoler i alle byer. Dette er gratis tilbud for barn og ungdom opp til 20 år. Helsesøstre/brødre kan være en god samtalepartner og veiviser videre i hjelpeapparatet for både barn, ungdom og foreldre.

Det som er greit å vite hvis man trenger hjelp, er at det er ikke så viktig hvor man starter å søke hjelpen. Det viktigste er at man tar kontakt med et senter eller en organisasjon, eller snakker med noen man er trygg på; det kan være en venn, dine foreldre eller søsken, læreren din eller skolens helsesøster. Hvis man tar kontakt med et sted som ikke akkurat har tilbud til deg, vil de hjelpe deg med å finne riktig sted hvor du kan få hjelp.   

 

 

 

Omfanget av overgrep i Norge

Statistikk viser at 29% av alle kvinner opplever overgrep før de er fylt 18 år, det samme gjelder 8% av alle menn. 

Det er vanskelig å vite nøyaktig hvor mange unge i Norge som opplever seksuelle overgrep, men det vi vet er at det er store mørketall. Tusenvis av mennesker blir utsatt for incest, voldtekt og andre seksuelle overgrep og trakassering hvert år; veldig mange forteller aldri noen om hva de har opplevd. Det er svært forskjellig hvor lang tid det tar å fortelle, men gjennomsnittstiden det tar for incestutsatte å fortelle om overgrepene mot seg ligger på rundt 17 år. Hele én av tre av de som hadde blitt utsatt for voldtekt før de var fylt 18 år, rapporterte også om å bli utsatt for voldtekt som voksen. 

Som vi ser fra menneskene vi møter på SMISO, og i alle hemmelighetene som har blitt sendt inn i dette prosjektet, er at incest og seksuelle overgrep påvirker mennesker svært forskjellig. Men felles for oss alle er at overgrep vil påvirke oss resten av livet. 

 

 

 

Når det gjelder hvem som begår overgrep i samfunnet er det mange misoppfatninger. Det er sant at de fleste overgrep blir begått av menn, man anslår 98% av alle overgrep. Svært mange overgrep blir også begått av kvinner, eller at både menn og kvinner begår overgrep sammen. 17% av overgrep mot gutter begås av en kvinnelig overgriper alene.

Det er ikke bare godt voksne, fremmede menn som begår overgrep – mange overgrep blir begått av unge menn ofrene kjenner, og overgrepene skjer ofte på fest eller i nære relasjoner. 44% av alle anmeldte overgrep i 2017 gjaldt festvoldtekter; dette betyr at overgriper og den utsatte kanskje kjente hverandre. Kanskje gikk de på skole sammen, kanskje var de nære venner eller i et forhold. 

 

Man anslår også at rundt 30% av seksuelle overgrep mot barn utføres av andre barn og unge. Dette kan være søsken eller annen familie, medelever, venner eller andre barn og ungdommer som de ikke kjenner så godt. Om lag halvparten av voksne overgripere forteller at de begikk sitt første overgrep før fylte 18 år.

 

 

 

Hva kan du gjøre hvis du mistenker overgrep?

Så hva kan du gjøre hvis du mistenker at noen blir utsatt for overgrep? Det kommer først og fremst litt an på hvem du er og hvor gammel du er. Er du over 18 år har du et ansvar å melde fra til barnevernet eller til politiet hvis du mistenker eller vitner et overgrep. Er du under 18 år kan det være lurt å ta kontakt med en trygg voksen du stoler på: enten dine foreldre, andre i familien, læreren din eller helsesøsteren ved skolen. 

Det finnes også noen konkrete ting du som voksen kan gjøre for å hjelpe: 

– Skriv logg: dokumentasjon av hva som sees og høres kan ha betydning for om barnet forblir i overgrepssituasjonen.

– Sikre dokumentasjon: Ta vare på dokumenter eller tegninger som kan være av betydning. Vurder om det er fysiske spor som må sikres. 

– Vær trygg: det betyr mye for den utsatte, spesielt hvis den utsatte er et barn, at den har en trygg person å gå til. Engstelse smitter og kan føre til at barnet ikke vil fortelle. Vis den utsatte personen at du tåler å høre det den forteller og at du er den samme etter at vedkommende har fortalt. Gi den utsatte støtte i at det var riktig å fortelle.

Er du usikker på hva som gjør at du blir bekymret for et barn eller ungdom (magefølelsen du får), så anbefaler vi at du kontakter et incestsenter, politiet eller barnevernet for å snakke om din bekymring for å få råd og veiledning videre. Du kan kontakte incest- og krisesentre anonymt.